Spørsmål og svar
Under har vi samlet noen av de mest stilte spørsmålene vi får. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ikke finner svar på det du lurer på.
Om laks og lakseoppdrett
Hvordan produseres oppdrettslaks?
Fra en laks starter som et lite rognkorn til du kan spise den til middag, går det nesten tre år. Det er med andre ord en lang og komplisert prosess. I Nordlaks har vi eierskap til alle delene av lakseproduksjonen, det vi kaller verdikjeden. Det vil si at vi har fasiliteter for stamfisk, smolt, vaksinering og lokaliteter i sjø. Vi har også en fôringssentral, slakteri- og filetavdeling, egen kasse-, palle- og oljefabrikk, brønnbåter og servicebåter med eget mannskap, samt en salgs- og markedsavdeling. I tillegg har vi en kvalitetsavdeling som utfører internkontroller og sikrer at måten vi jobber på hele tiden tilfredsstiller alle lovkrav og kriterier for sertifiseringer. Det sikrer at laksen er trygg å spise og at kundene får den kvaliteten de forventer.
Det første steget i verdikjeden til en ny generasjon Nordlaks-laks, er at rognen blir hentet ut fra stamfisken. Etter at rognen har blitt oppbevart kaldt og kjølig i klekkeriene våre, og eggene klekker, blir fisken flyttet til ferskvannstanker for å vokse. Etter hvert som smolten vokser seg større, blir den vaksinert. Deretter vil laksen gå gjennom en smoltifiseringsprosess, som vil si at den utvikler seg fra å være en ferskvannsfisk til en saltvannsfisk. Denne prosessen er en etterligning av slik villaksen også lever, hvor den er i ferskvann i elver i begynnelsen av livet, og deretter svømmer til saltvann i sjøen. Når smolten vår er klar, blir den flyttet til et av våre oppdrettsanlegg i sjø. Det meste av laksen vår lever resten av livet sitt i en tradisjonell merd, mens en del blir flyttet videre til vår mer eksponerte lokalitet, Havfarmen. Her lever laksen resten av livet sitt. Den blir så sendt til slakteriet og filetavdelingen for produksjon av helfisk og andre produkter av laks, som for eksempel fileter. Til slutt blir den solgt og sendt til markedene våre.
Du kan lese mer om de ulike trinnene i verdikjeden her.
Hvordan fungerer lakseoppdrettsanlegg?
Et typisk lakseoppdrettsanlegg hos Nordlaks består av mellom seks og ti merder, som rommer mellom 250 og 750 tonn laks hver. Merdene har et flyteelement på toppen, og en notpose som laksen svømmer i. I Nordlaks er det forskjellig størrelse på merdene, men de fleste er mellom 100 og 160 meter i omkrets, mens notposene er mellom 30 og 45 meter dype. Her lever laksen til den blir så stor at den er klar for å slaktes. Da blir de fraktet levende i en brønnbåt til slakteriet, hvor den så blir avlivet.
Ett av Nordlaks sine største prosjekter, Havfarmen, er også et av oppdrettsanleggene våre. Anlegget ligger mer eksponert til i havet, omtrent fem kilometer fra land. Dette til forskjell fra våre tradisjonelle anlegg som ligger inne i fjordene. I Havfarmen er merdene større, både i omkrets og i dybde. Havfarmen har seks merder, som har opptil 1500 tonn med laks hver. Havfarmen har en kapasitet på opptil 10.000 tonn laks. Du kan lese mer om Havfarmen her.
Laksen har god plass i merdene. Nordlaks opererer med en standard hvor det skal være 98 prosent vann og to prosent laks i hver merd, som tilsvarer 25 kilo fisk per kubikkmeter vann. Dette er også juridisk regulert.
I Nordlaks utvikler vi et nytt anlegg, Hydra, som skal stå klart sommeren 2024. Enheten får tett tak og vegger ned til 20 meter under havoverflaten. Den tette konstruksjonen skal hindre lakselus og sykdomssmitte å komme inn til fisken. Les mer her.
Hva spiser oppdrettslaks?
Fôret inneholder alle de viktige næringsstoffene som fisk trenger for god vekst og helse, deriblant protein, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Laksen får tørrfôr som blant annet inneholder fiskemel, fiskeolje, favabønner, grønne erter, hvete, mais og soya. Det importeres kun sertifisert, avskognings- og GMO-fri soya til Norge. Gjennomsnittlig fiskefôr i Norge består av rundt 75 prosent vegetabilske ingredienser og 25 prosent marine råvarer. Hvilket fôr laksen får, avhenger av størrelse og type laks. Du kan lese mer på nettsidene til én av våre fôrleverandører, Skretting, her.
Sammen med Landbruks- og matdepartementet, fastsetter Nærings- og fiskeridepartementet det norske fôrregelverket. Dette skal blant annet sikre trygt fôr og trygge produkter, og bidra til god fiskehelse og godt miljø. Produksjon reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (Matloven) og gjennom EØS-avtalens bestemmelser. Disse er hjemlet i norsk lov i forskrifter til Matloven. (Kilde: Norske regler for laksefôr (laksefakta.no))
Hvor mye fôr trenger en oppdrettslaks?
Oppdrettslaks vokser mer per kilo fôr enn andre landdyr. En laks trenger rundt 1,2 kilo fôr for å legge på seg én kilo. Til sammenligning trenger ei ku fem kilo fôr, mens en gris trenger rundt tre kilo fôr, for å legge på seg én kilo.
Hvor mye laks produseres årlig?
I 2022 ble det produsert 2,9 millioner tonn laks i verden. I Nordlaks hadde vi 54.000 tonn egenproduksjon, mens det totale slaktevolumet var på 75.000 tonn. Det tilsvarer 424 millioner måltider, noe som gjør oss til Norges sjette og verdens ellevte største lakseoppdrettsselskap.
Hva er forskjellen mellom atlantisk laks og annen type laks?
Atlantisk laks (Salmo salar) er en type laks som befinner seg i Atlanterhavet. I oppdrettsnæringen finner man flere typer laks, hvorav atlantisk laks er mest utbredt i Norge. Andre typer laks inkluderer Stillehavslaks, som er en samlebetegnelse for flere arter som hovedsakelig lever i Stillehavet. De vanligste artene inkluderer chum, coho, sockeye, pink og chinook.
Det er flere forskjeller mellom atlantisk laks og annen type laks. Forskjellene kan blant annet være basert på art, geografisk beliggenhet og oppdrettspraksis. Både farge, smak, tekstur og størrelse på laksen kan også variere blant de ulike artene.
Hvilke land har mest lakseoppdrett?
I 2022 ble det produsert 2,9 millioner tonn laks globalt. Norge stod for over halvparten av denne produksjonen, noe som gjør Norge til landet med mest lakseoppdrett. Chile er verdens andre største lakseprodusent, med omtrent halvparten av Norges produksjon. De produserer også ørret og coho-laks. Chile og Norge står til sammen for nesten 65 prosent av verdensproduksjonen av oppdrettslaks. Landene står for 79 prosent av verdensproduksjonen av atlantisk laks, og 51 prosent av verdensproduksjonen av ørret. Det er relativt lang vei ned til den tredje største nasjonen, som er Skottland, etterfulgt av Canada, Færøyene, Australia, USA og Island.
De største selskapene i bransjen inkluderer Mowi, SalMar, AquaChile, Lerøy, Cermaq, Cooke Aquaculture og Bakkafrost, med produksjon spredt over flere land, inkludert Norge, Chile, Canada og Færøyene. Nordlaks er den sjette største produsenten i Norge, og den ellevte største i verden.
Atlantisk laks er den dominerende oppdrettsarten og står alene for omtrent 70 prosent av verdensproduksjonen av oppdrettslaks.
Hvor lang tid tar det for en laks å vokse til slaktemoden størrelse?
Det tar omtrent tre år. Her finnes det imidlertid variasjoner. Det avhenger av temperatur i havet, fôret man gir dem, sykdommer, kapasitet på slakteriet og så videre. Vanligvis veier laksen mellom fire og fem kilo når den slaktes, mens optimal slaktevekt er rundt fem kilo. Mer om laksens vei fra rognkorn til slaktemoden størrelse finner du her: Laks er viktig | Fra fjord til bord
Er laks oppdrettet i ferskvann eller saltvann?
Det korte svaret er begge deler. Fra naturens side er laksen anadrom. Det vil si at den gyter i ferskvann og lever det meste av livet i havet. Når laksen har klekket og veier rundt 40 gram, blir den plassert i ferskvannstanker for å vokse. Etter hvert som den vokser seg større (rundt 50 gram), vaksineres den og går etter hvert gjennom en såkalt smoltifiseringsprosess. Her utvikler den unge laksen seg fra å være en ferskvannsfisk til en saltvannsfisk. Denne prosessen er en etterligning av slik villaksen også lever, hvor den er i ferskvann i elver i begynnelsen av livet, og deretter svømmer til saltvann i sjøen. Når smolten er ferdig tilpasset, blir den flyttet til en av våre tradisjonelle sjøbaserte oppdrettslokaliteter. En del av fisken vil flyttes videre til eksponerte havbaserte lokaliteter, i Havfarmen.
Bærekraft og miljø
Hva er bærekraftig lakseoppdrett?
Bærekraftig lakseoppdrett handler om mange ting. Vi jobber både med miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Kort sagt vil det si at vi skal ta vare på miljøet, fisken vår, folkene våre og få det til å gå rundt økonomisk. Oppdrett har en komplisert verdikjede, hvor flere elementer kan bidra til bærekraftig produksjon i de ulike leddene. For eksempel har vi elektrifisert over 90 prosent av anleggene våre, vi har hybride brønnbåter som drives på LNG-gass og batterier, og vi har egen kasse- og pallefabrikk. 100 prosent av produksjonen vår har i dag minst én bærekraftssertifisering.
Samtidig er det også viktig å sikre god fiskevelferd. God fiskehelse er viktig i seg selv, men det skaper også positive ringvirkninger. Det fører til god økonomi og godt omdømme, men enda viktigere er det at laksen trives og har det bra i omgivelsene. Nordlaks sine produksjonsdyr skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. Vi har flere grunnleggende prinsipper som skal sørge for dette. Det kan du lese mer om her.
Avfallshåndtering er også viktig i lakseoppdrett. I Nordlaks sikrer vi at avfallet vårt håndteres, lagres og leveres på en forsvarlig og bærekraftig måte. Ved å se på avfallet som en ressurs sørger vi for at det inngår i sirkulær økonomi. I 2022 økte vi eksempelvis gjenvinningsgraden på nøter fra 42 til 100 prosent, og vi gjenvant 2700 tonn slam som gikk til materialgjenvinning i biogassanlegg og kompostering.
I Nordlaks er vi også opptatte av å ta vare på våre egne og dem rundt oss. Vi jobber aktivt med at de ansatte skal føle på tilhørighet på arbeidsplassen, og ikke minst at de skal føle seg trygge i jobben sin. Vi ønsker at ansatte skal kunne utvikle seg internt i selskapet, og legger til rette for dette. Et godt og sunt arbeidsmiljø gir økt trivsel og reduserer sykefravær, og bidrar til at ansatte ønsker å bli værende i selskapet. Hver enkelt ansatt er viktig for oss, og vi jobber derfor strategisk og kontinuerlig med å være en sosialt bærekraftig bedrift.
I tillegg til å fokusere på de ansattes individuelle trivsel, jobber vi også med å styrke båndene til lokalsamfunnet. Nordlaks er en integrert del av samfunnet, og vi mener at å bidra til lokale initiativer og utviklingsprosjekter er avgjørende for å opprettholde en positiv samfunnspåvirkning. Dette kan inkludere støtte til lokale organisasjoner, deltakelse i samfunnsarrangementer, og bidrag til utdannings- og opplæringsprogrammer. Vårt mål er ikke kun å være en arbeidsgiver, men også en positiv kraft i lokalsamfunnet.
Det er også viktig å ta vare på vårt ytre miljø. Ingen av Nordlaks sine lokaliteter ligger innenfor eller i direkte tilknytning til verneområder. Du kan lese mer om hva Nordlaks gjør i vår bærekraftsrapport.
Hvilke utfordringer har havbruksnæringen?
Havbruksnæringen har flere utfordringer som vi stadig jobber for å forebygge og redusere. I 2023 var næringen plaget med høy luseaktivitet og perlesnormaneter, og dette har også påvirket Nordlaks. På grunn av den varme sommeren, trivdes lusa godt og reproduksjonen har gått fortere. Dermed har det også vært hyppigere avlusninger. Det har naturligvis vært en påkjenning for laksen. Som et tiltak har Nordlaks kjøpt 50 nye luselasere, som er mer skånsomt for laksen. Vi jobber også med forebyggende tiltak mot lakselus, som du kan lese mer om lenger ned.
Det dukker også opp ulike miljøutfordringer som vi ikke alltid kan forberede oss på. Et eksempel er perlesnormaneter. Disse manetene lager brennmerker på fisken som ødelegger skinnet. De gjør også skade på gjellene. Det gjør laksen mer utsatt for infeksjoner og sykdommer. I vintermånedene trives også bakterien moritella viscosa, som forårsaker vintersår. Vintersår er vanligst på skinnet av laksen, men kan også infisere indre organer. Vi tester ut ny vaksine, som vi har hatt gode resultater med, men det tar tid før all fisken som er i havet vil være vaksinert med den. Du kan lese mer om vintersår på Veterinærinstituttets hjemmesider.
Vintersår og sår fra perlesnormaneter er eksempler på tilstander som skader laksens helse. Spredning av sykdom, men også andre forhold som at avlusning ikke går som den skal, kan også føre til plutselig økt dødelighet. Om det skjer, tar vi det svært alvorlig. Ved siden av arbeidsulykker, er slike situasjoner det verste vi kan oppleve. Da handler vi raskt for å begrense skaden og evaluerer i etterkant for å unngå lignende situasjoner. Vi har strenge rutiner på å melde ifra dersom det skulle skje, samtidig som vi hele tiden jobber med forebyggende tiltak mot slike hendelser.
I Nordlaks har vi tiltak som skal bidra til mer kontroll over disse utfordringene. En god biosikkerhetsplan skal redusere og minke utfordringene vi støter på. Det innebærer blant annet god hygiene på klær og utstyr slik at vi unngår spredning av blant annet virus- og bakteriesykdommer, og desinfisering av brønnbåtene etter hvert bruk. Det finnes dessuten en felles biosikkerhetsplan langs kysten og på tvers av oppdrettsselskap, som skal hindre at en sykdom sprer seg fra sør til nord eller motsatt. I tillegg brakklegger vi anleggene våre etter hver generasjon laks, noe vi også er juridisk pålagt å gjøre.
Som alle andre næringer og store bedrifter, har vi et ansvar for å ta vare på miljøet ved å minke utslippene våre. Tiltakene vi har gjort til nå, har bidratt til at vi har blitt mer bærekraftig de siste årene. Vi har kommet langt, men kan fortsatt gjøre mer. Du kan lese mer om dette lenger ned på siden, eller i vår bærekraftsrapport.
Hvordan påvirker lakseoppdrett ville laksebestander?
Det er ikke positivt at arter som er avlet frem til å ha visse egenskaper, blandes med naturlige arter. Det kan føre til redusert genetisk mangfold i det lange løp, og dessuten kan det gjøre villaksen mindre tilpasningsdyktig og robust overfor miljøendringer og sykdommer.
Hvis oppdrettslaksen for eksempel rømmer, kan dette problemet oppstå. Rømminger er svært uheldige av flere grunner, blant annet kan villaks påvirkes negativt gjennom potensialet for genetisk innblanding av oppdrettslaks. De siste årene har vi sett en nedgang i antall rømmingshendelser i næringen, og i Nordlaks har vi et mål om null rømming. Vi har kun hatt én hendelse i året de siste tre årene, og alle har vært mindre hendelser (under 50 fisk). Nedgangen i rømminger er et eksempel på at havbruksnæringa har jobbet sammen for å løse utfordringer. Vi rapporterer alle rømmingshendelser og mistanke om rømming til myndighetene, og denne informasjonen ligger offentlig på Fiskeridirektoratets hjemmesider.
Om det er tett kontakt mellom oppdrettsanlegg og naturlige vannveier, kan det også oppstå sykdomssmitte. Vi tar slike hendelser på alvor, og jobber hele tiden med å unngå at det skal skje. Ett av våre forebyggende tiltak er at vi jevnlig undersøker villfisken rundt anleggene.
For oss i Nordlaks er det viktig å bidra til gode prosjekter for å ta vare på villaksen. Vi er partner i prosjektet “Blokkenvassdraget” i Vesterålen, hvor målet er å få anadrom fisk tilbake i vassdraget. Vi samarbeider også med organisasjonen Anadrom, hvor grunneiere, sportsfiskere, oppdretts- og kraftselskap er med. Stiftelsen arbeider både med tiltak for å få mer villaks i de elevene som er med i prosjektet, samt for å utvikle vassdrag til å bli attraktive nærmiljøtiltak.
Hvordan påvirker lakseoppdrett havmiljøet?
Lakseoppdrett kan påvirke det biologiske mangfoldet på flere måter. Mest utsatt er vanligvis området rett under anlegget. Det slippes ut organiske partikler til miljøet i form av avføring fra fisken og eventuelt uspist fôr. Vanligvis blir mesteparten av det organiske stoffet avsatt som bunnfall rett under og ved anlegget, og brytes ned naturlig i sedimentene. Vi har som mål å ha minst mulig påvirkning på miljøet, og all fôring på våre sjølokaliteter utføres og overvåkes fra vår fôringssentral på Børøya i Vesterålen.
Vi utfører regelmessige miljøundersøkelser for å overvåke bunnmiljøet, både under selve anleggene (B-undersøkelser), og i området rundt anleggene (C-undersøkelser). Disse lovpålagte undersøkelsene utføres av eksterne selskap og sikrer at de enkelte lokalitetene ikke blir overbelastet.
Brakklegging er en effektiv måte å restituere sjøbunnen på etter en produksjonssyklus. Det er et lovpålagt krav om to måneder brakklegging etter hver produksjonssyklus. I 2022 var gjennomsnittlig brakkleggingstid for lokalitetene våre over seks måneder.
Vi undersøker også villfisk rundt anleggene våre, og tar prøver av dem for blant annet å sjekke om de har fôr i magen. Dersom villfisken har det, betyr det at vi har fôret for mye, og da justerer vi fôrmengden på fôringssentralen vår.
Medikamenter er også noe som kan påvirke det marine økosystemet. Dette er imidlertid strengt regulert og kontrollert. Fiskehelseavdelingen vår gjennomfører miljøforsvarlighetsvurderinger før en eventuell medikamentell behandling, slik at vi kan sikre at det ikke påvirker andre arter og bunnforholdene.
Hva gjør dere for å redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett?
I Nordlaks jobber vi stadig med å redusere miljøpåvirkninger som kommer av å drive et stort og komplisert firma. Vi har forbedret oss mye de siste årene, og er stolte av å kunne si at 100 prosent av produksjonen vår har minst én bærekraftssertifisering. Det kan du lese mer om her.
De siste årene har vi blant annet jobbet med å elektrifisere anleggene våre. Per 01.01.24 er 36 av 41 anlegg elektrifisert, hvorav de resterende anleggene ligger langt unna høyspentlinje, noe som gjør det krevende å elektrifisere. Vi har imidlertid et mål om å elektrifisere alle anlegg i fremtiden.
Vi har investert i grønn teknologi som hybride brønnbåter og fôrflåter som reduserer klimagassutslippene, og vi bruker egne vannkraftverk ved noen anlegg for å produsere strøm. Vi har egen isoporkasse- og pallefabrikk, som vil si at vi ikke lenger trenger å kjøpe det fra andre leverandører, som igjen har ført til færre lastebiler på veien. Det er også viktig for oss å utnytte råstoff som tidligere ble ansett som avfall. Vår egen biotekniske avdeling produserer blant annet fiskeolje og hydrolysat som kan bli brukt i fôrproduksjon. Visjonen er å utnytte hele fisken og å skape bærekraftige løsninger gjennom sirkulærøkonomi.
Medikamenter brukes kun i samsvar med veterinær eller fiskehelsebiolog, og dermed hindres unødvendig bruk av medikamenter, og potensielle skader på områdene rundt anleggene. Vi har ulike tiltak for å jobbe med å redusere legemiddelbruken, deriblant sonedrift med brakklegging, strategisk bruk av storsmolt, luseskjørt og luselasere (Stingray), samt det kommende prosjektet med semi-lukket anlegg (Hydra).
Selv om vi har gjort betydelige fremskritt, er det alltid rom for forbedring. Vi forplikter oss til en kontinuerlig innsats for å utvikle og implementere nye metoder, teknologier og beste praksis for å redusere vår miljøpåvirkning. Vårt engasjement for å søke innovative løsninger og stadig forbedre arbeidet vårt er en grunnleggende del av vår forpliktelse til bærekraftig lakseoppdrett. Vi ønsker å være blant de beste i klassen og fortsetter å utforske og implementere tiltak som reduserer vår påvirkning på miljøet, samtidig som vi opprettholder en bærekraftig og ansvarlig drift.
Hvilke bærekraftige praksiser og sertifiseringer finnes hos Nordlaks?
100 prosent av produksjonen vår har i dag minst én bærekraftssertifisering. For eksempel er alle lokalitetene våre sertifisert i henhold til Global Good and Agricultural Practices (Global G.A.P.). Global G.A.P. er en anerkjent internasjonal standard, som særlig konsentrerer seg om krav om mattrygghet, HMS, fiskevelferd og miljø.
Per 1. januar 2024, har Nordlaks også ti lokaliteter som er sertifisert i henhold til Aquaculture Stewardship Council (ASC), som er en annen internasjonal miljøstandard. Den viser at fisken har blitt produsert på en bærekraftig måte, med særlig hensyn til miljømessig og sosial påvirkning av oppdrettsproduksjonen. Her kontrolleres blant annet antall lusebehandlinger, tilstand på sjøbunn, fiskevelferd og utslipp av klimagasser. Å sertifisere etter ASC er ressurs- og tidkrevende, men vi planlegger at flere av våre lokaliteter skal få ASC-sertifisering.
Både Global G.A.P og ASC har Chain of Custody-sertifisering. Det vil si at de sertifiserte produktene skal være sporbare gjennom hele verdikjeden, fra produksjon til utsalgssted.
Vi har også følgende sertifiseringer i bruk i Nordlaks: IFS Food, HACCP, Kosher, GMP+, samt FDA-godkjenning. Les mer her.
Hvordan påvirker lakseoppdrett lokalsamfunn?
Nordlaks har tillatelser fra de relevante myndighetene for drift på alle våre sjø- og landanlegg. Det har ikke forekommet brudd på land- og naturressursrettigheter. Vår bruk av land- og naturressurser har hatt positiv innvirkning på økonomien i områdene vi har virksomhet. I 2022 ble det utbetalt i overkant av 116 millioner kroner gjennom Havbruksfondet som følge av Nordlaks sin aktivitet. Vi har skapt nye arbeidsplasser i lokalsamfunnet, og bidratt til at mange leverandørbedrifter i nord har fått flere oppdrag og ansatte.
Gjennom sponsoraktiviteter støtter vi lokale arrangementer og prosjekter som fremmer kultur, idrett og sosiale aktiviteter. Vi investerer i fremtidig arbeidskraft gjennom tilbud av lærlingeplasser og andre stillingstyper, som bidrar til individuell utvikling, men som også styrker kompetansen og arbeidsstyrken i lokalsamfunnet. Samtidig støtter vi lokale bedrifter ved å kjøpe tjenester og produkter lokalt, og bidrar dermed både til økonomisk vekst og utveksling av ny kunnskap og kompetanse som gagner begge parter. Denne gjensidig fordelaktige tilnærmingen er grunnleggende for Nordlaks’ forpliktelse til å være en positiv kraft i samfunnet og til å skape en bærekraftig utvikling på flere nivåer.
For Nordlaks er lokalsamfunnet viktig i alt vi gjør i dag, og for veien fremover. Vi skal bidra til bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, og Nord-Norge som er vårt hjem. I vår visjon, “Vi skaper fremtiden”, har vi også knyttet det til det nære perspektivet “For å utvikle vårt lokalsamfunn”. Vår visjon og våre verdier skal ligge til grunn for alle våre avgjørelser og handlinger.
ASC-sertifiseringen setter krav til samspillet mellom oss og lokalsamfunnet vi opererer i. Det settes krav til åpenhet gjennom regelmessige informasjonsmøter med lokalbefolkningen. Derfor arrangerer vi åpne folkemøter hvert år, som du kan lese mer om her.
Lus- og sykdomsproblematikk
Hvordan påvirker lakselus oppdrettslaksen?
Lakselus er et parasittisk krepsdyr på laksefisk (laks, ørret og røye), som finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Lusen suger næring fra laksens slimlag og blod, noe som kan føre til skade på fiskens ytre hudbarriere. Disse bruddene kan være inngangsporter for ulike bakterier og virus, noe som øker risikoen for infeksjonssykdommer.
I tillegg kan lakselus forårsake økt hoppeaktivitet, noe som er et tegn på stress hos fisken. Dette kan resultere i slagskader, for eksempel hvis den hopper og krasjer mot strukturer i oppdrettsanlegget. Dette kan forverre sårene forårsaket av lusen og potensielt føre til ytterligere komplikasjoner for fiskens helse. Du kan lese mer om lakselus her.
Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks og vi jobber kontinuerlig med å bekjempe lakselus gjennom kontrolltiltak og overvåking. Du kan lese mer om de ulike tiltakene nedenfor.
Hvilke tiltak settes i verk for å bekjempe lakselus i oppdrettsanleggene til Nordlaks?
Nordlaks er pålagt å følge forskriften om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på laksen minimeres, samt å redusere og bekjempe resistensutvikling. Kravet er at det til enhver tid skal være færre enn 0,5 voksne hunnlus i gjennomsnitt per laks i anlegget, bortsett fra i vårperioden hvor kravet er 0,2. Konsekvensen av et for høyt tall, er at det blir et fiskehelseproblem for laksen. Derfor teller vi lus på alle anlegg hver uke, og ut ifra disse tallene tar vi beslutninger rundt slakte- og avlusningsplaner.
Vi har også luseskjørt som tiltak i flere merder. Et luseskjørt er en slags barriere eller skjerm som brukes rundt opprettsmerder for å hindre eller begrense inntrengning av lus. De ligger tett inntil nøtene og følger dem ti meter ned i vannet. Det er mest vanlig å bruke luseskjørt tidlig i produksjonen på små fisk.
I slutten av 2023 investerte Nordlaks i nye luselasere fra Stingray. Disse laserne senkes ned i merdene og retter strålene mot lus på laksen. Dette dreper lusa, men skader ikke laksen. I motsetning til ved avlusing, kan laksen være i sitt naturlige miljø og blir ikke stresset. På Havfarmen og i Litjevika, de to anleggene hvor vi allerede har luselasere, har vi sett positive resultater og har ikke hatt behov for avlusning etter at laserne ble installert i 2023. Fordi laserne er skånsomme og har hatt god effekt, har vi nylig investert i 50 nye lasere (vi hadde tidligere 32). Disse vil bli tatt i bruk i mars/april 2024 og installert på fem-seks nye anlegg. Dette betyr at luselasere vil bli brukt på 20-30 prosent av vår totale produksjon.
I løpet av 2024 skal vårt nye semi-lukkede anlegg, Hydra, settes i drift. Enheten får tett tak og vegger ned til 20 meter under havoverflaten. Den tette konstruksjonen har skal hindre lakselus og sykdomssmitte fra å komme inn til fisken. Du kan lese mer om Hydra her.
Hvilke avlusningsmetoder bruker Nordlaks?
I Nordlaks har vi et mål om å behandle og håndtere fisken vår minst mulig. I noen tilfeller er man nødt til å behandle, og da har vi ulike avlusningsmetoder for laksen i “verktøykassen”. Alle slike behandlinger gjøres etter en forsvarlighetsvurdering, som blir tatt av fiskehelsepersonell (fiskehelsebiolog eller veterinær). Skal det brukes legemidler, gjøres det også vurderinger av miljøpåvirkning og resistensutvikling, og det må skrives ut en resept.
Man skiller mellom medikamentelle- og ikke-medikamentelle avlusninger. Vi prøver i størst mulig grad å begrense de medikamentelle metodene, både av hensyn til miljøet og for å unngå resistensutvikling. Standarden for avlusning er ikke-medikamentelle prosesser, såkalt mekanisk behandling.
Mekanisk avlusning utføres vanligvis ved bruk av spesialiserte anordninger eller systemer som fysisk fjerner lusene fra fiskens hud. Vi har egne brønnbåter, Bjørg Pauline og Harald Martin, hvor vi kan behandle fisken både med ferskvann, thermolicer (temperert vann) og spyling. Vi kan også kombinere disse behandlingsmetodene. Vi leier også inn andre avlusningsfartøy som er utstyrt med eksempelvis spyling og børsting.
Hvis det ikke er fiskevelferdsmessig forsvarlig å gjennomføre en mekanisk behandling, kan det vurderes en medikamentell behandling med legemidler. Legemidler brukes kun i samråd med veterinær eller fiskehelsebiolog. Sammen gjennomfører vi faglige risikovurderinger både for fiskevelferd og miljøet rundt.
Nordlaks prioriterer alltid ikke-medikamentelle avlusningsmetoder, og vi har ulike tiltak for å redusere legemiddelbruken. Eksempler på dette er sonedrift med brakklegging, strategisk bruk av storsmolt, luseskjørt og luselasere (Stingray), samt det kommende prosjektet med semi-lukket anlegg (Hydra).
Hvordan kontrolleres sykdommer i lakseoppdrett?
Det er ikke alltid mulig å kontrollere sykdommer i oppdrett. Noen sykdommer sprer seg fort, og andre er vanskelige å forutse. Men vi jobber stadig med forebyggende tiltak som skal gi oss et bedre utgangspunkt. Fiskehelseavdelingen vår gjennomfører regelmessige, og minst én gang i måneden, kontroller av anleggene våre. Under disse kontrollene vurderes fiskens helsetilstand, blant annet ved å observere laksens atferd i merdene og ved å ta prøver av laksen. Ved mistanke om sykdom tas det prøver til histologiundersøkelser og PCR-screening. Ved enkelte alvorlige sykdommer, som eksempelvis pankreassykdom (PD) hvor fisken slutter å ta til seg næring, er det lovpålagt å sende prøver av 20 fisk til PCR-screening hver måned. Dersom fisk dør av sykdom, obduserer vi fisken slik at vi kan finne årsaken og forhindre flere dødsfall.
Vurdering av fiskenes tilstand er også viktig med tanke på slakting. Dersom en kontroll avdekker alvorlige helsemessige utfordringer hos en laksebestand, kan vi etter faglig vurdering prioritere behandling av og/eller avliving av fisken. Dette er for å redusere potensiell lidelse og sikre så god fiskevelferd som mulig. Ingen laks skal lide unødvendig, uavhengig om den har nådd ønsket slaktevekt eller ikke.
Fiskehelse og dyrevelferd
Hvordan reguleres lakseoppdrett av myndighetene?
I likhet med andre matprodusenter blir produksjonen vår strengt regulert og kontrollert av myndighetene, og forplikter oss til å produsere bærekraftig oppdrettslaks som er trygg å spise. Eksempler på forskrifter og lover vi forholder oss til er dyrevelferdsloven, lakselusforskriften og akvakulturdriftsforskriften.
Det gjennomføres også tilfeldige og meldte kontroller, blant annet av Mattilsynet. Det er noe vi er svært positive til. I tillegg har vi selv et ansvar for å melde inn til Mattilsynet dersom uønskede hendelser, som eksempelvis økt dødelighet eller meldepliktige sykdommer, oppstår. Dette har vi prosedyrer for, slik at alt blir gjort riktig. Det blir også utført regelmessige miljøundersøkelser for å overvåke bunnmiljøet, både under selve anleggene og i området rundt anleggene. Disse lovpålagte undersøkelsene gjøres av eksterne selskap, og sikrer at de enkelte lokalitetene ikke blir overbelastet.
Bruker Nordlaks rensefisk?
Nei, vi bruker ikke rensefisk. Vi har tidligere gjort forsøk i oppdrettsanleggene våre, men så langt mener vi at det ikke er forsvarlig ut fra et fiskevelferdsperspektiv å bruke rensefisk.
Hva er praksisen for medisinering av laks, og hvordan påvirker de miljøet og mennesker?
I Nordlaks har vi strenge retningslinjer for bruk av kjemikalier og medisiner, både for å sikre fiskens helse og for å minimere påvirkningen på miljøet rundt. Vi bruker kun legemidler i samråd med en fiskehelsebiolog eller veterinær, og etter risikovurderinger med hensyn til det ytre miljø. Bruk av medisiner og kjemikalier er regulert av akvakulturdriftsforskriften, og forutsetter særlig aktsomhet.
Bruk av medikamenter kan ha påvirkning på det biologiske mangfoldet ved en lokalitet. Vi har derfor strenge prosedyrer som tar hensyn til det ytre miljøet. Vi prioriterer også alltid ikke-medikamentelle behandlinger mot lakselus, og har økt kapasiteten for slike metoder betydelig de siste årene. I tillegg har vi klare mål om å redusere bruk av medikamenter, og antibiotika brukes aldri i Nordlaks sine anlegg.
Du vil aldri få i deg medikamenter når du spiser oppdrettslaks, selv om fisken har fått behandling. Hvert medikament har en tilbakeholdelsestid, altså må man vente et visst antall døgn før medikamentet er ute av kroppen før man kan slakte fisken. Dette er også regulert av akvakulturdriftsforskriften. I tillegg brukes hvert medikament kun én gang per generasjon laks.
Bruker Nordlaks antibiotika?
Nei, det benyttes aldri antibiotika i Nordlaks sine anlegg.
Hvordan sikres god fiskevelferd i Nordlaks?
Nordlaks prioriterer og sikrer god fiskevelferd gjennom grundig oppfølging og kontroller, både fra interne og eksterne. Vi har en egen fiskehelseavdeling som gjør månedlige kontroller på forholdene i alle våre anlegg og av fisken. Dette inkluderer inspeksjoner for lus og obduksjon av fisken.
Ved mistanke om sykdom gjennomføres prøvetaking, som sendes inn for vurdering. Vi evaluerer også miljøet nøye for å sikre at forholdene er optimale. Dette inkluderer å undersøke forhold i merden som potensielt kan påvirke fiskehelsen, som eksempelvis rot som laksen kan få slagskader av, samt observere fiskens oppførsel for å identifisere eventuelle avvik.
Fiskehelseteamet og våre ansatte på anleggene, som har daglig kontakt med fisken, har tett dialog. Det bidrar til at vi kan handle raskt ved behov. Fiskehelseteamet er tilgjengelig for akuttbesøk og gir kontinuerlig oppfølging for å sikre at alle driftsprosesser utføres på en forsvarlig måte som ivaretar fiskevelferden på best mulig måte.
Hva gjøres for å minimere stress og sykdommer blant oppdrettslaks?
For å redusere stress, har vi minimal håndtering laksen som utgangspunkt. Dersom det er behov, håndterer vi laksen på en så skånsom måte som mulig. For å minimere sykdommer og spredning har vi flere tiltak. Blant forebyggende tiltak finner vi eksempelvis vaksinering og ulikt helsefôr. Eksempler på dette er et helsefôr som skal bedre hjertehelsen, og et som skal bedre skinnhelsen til laksen.