Dyrevelferd i Nordlaks

Under forteller vi litt om hva dyrevelferd er, og hvilke prinsipper vi styrer etter. I 2023 vil vi publisere en bærekraftsrapport, og informasjon om denne vil legges nedenfor.

Samfunn

Hva er dyrevelferd?

Utgangspunktet for for vår jobb med å sikre god dyrevelferd er en felles forståelse blant våre ansatte om begrepet dyrevelferd og hva det innebærer for oppdrett av fisk.

Det er lite konsensus i forskningen eller i samfunnet for øvrig om hva god dyrevelferd innebærer for ulike dyr. Oppfatningene er også i stadig endring.

Dyrevelferdsloven beskytter alle virveldyr, også fisk. Norsk og europeisk regelverk og forvaltning av dyrevelferd baserer seg ofte på en forståelse av dyrevelferd som bygger på de internasjonalt og nærmest universelt aksepterte «fem friheter». Nordlaks bygger sin forståelse av god dyrevelferd på disse samme prinsippene;

  • Frihet fra sult, tørste og feilernæring – ved at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
  • Frihet fra fysisk ubehag – ved at dyra holdes i egnet levemiljø.
  • Frihet fra smerte, sjukdom og skade – ved forebygging, rask diagnostisering og tiltak.
  • Frihet til å utøve normal atferd – ved at dyra får nok plass i egnede driftssystemer.
  • Frihet fra frykt og stress – ved at dyra holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress.

Nordlaks sine produksjonsdyr skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger.

Grunnleggende prinsipper og forutsetninger for god dyrevelferd i Nordlaks

  • Fisk vil helst være i fred. Nordlaks håndterer derfor ikke fisk med mindre det er nødvendig ut fra et produksjons-, miljø- eller fiskevelferdsperspektiv.
  • Nordlaks sine metoder for kontroll av lakselus og andre aspekter relatert til fiskevelferd og fiskehelse skal utvikles med tanke på forebygging i stedet for håndtering av fisk.
  • Nordlaks sine prosedyrer for håndtering av fisk omtaler at dyrevelferd skal vurderes før oppstart, hvem som har ansvaret for dyrevelferd, hvordan dyrevelferd og kriterier for denne overvåkes underveis i operasjonene samt korrigerende tiltak og avbruddskriterier.
  • Behov for sedasjon av fisk i forbindelse med håndtering vurderes og forskrives eventuelt av autorisert fiskehelsepersonell etter gjeldende regelverk
  • Nordlaks-ansatte som jobber med levende dyr skal kjenne til selskapets dyrevelferdspolitikk og skal gjennomføre fiskevelferdskurs samt medisinkurs som gjennomføres av kursholdere godkjent av Mattilsynet.
  • Det daglige ansvaret for dyrevelferd ligger hos driftsleder som har ansvaret for en eller flere lokaliteter for oppdrett av fisk.
  • Det overordnede ansvaret for dyrevelferd ligger alltid hos daglig leder for det aktuelle selskapet og hos konsernsjef.
    • Nordlaks sine lokaliteter for oppdrett av laks- og ørret skal ha god vannkvalitet som en forutsetning for både fiskens velferd og tilvekst. Nordlaks overvåker vannkvaliteten på alle lokaliteter, ventemerdanlegg, landbaserte anlegg og under transport (brønnbåt) for å dokumentere at fiskens behov er ivaretatt.
    • Begroing på utstyr som nøter og luseskjørt overvåkes ukentlig og det gjennomføres vasking for å opprettholde vannkvaliteten etter behov.
  • I kontrollerbare systemer (brønnbåt, havfarm, landbaserte anlegg) skal det i henhold til risikovurdering for fiskevelferd etableres prosedyrer for overvåkning og systemer for intervensjon ved etablerte grenseverdier for eksempelvis oksygenmetning.
  • Gjeldende norsk regelverk for oppdrett av fisk i tradisjonelle merdbaserte oppdrettssystemer tilsier en maksimalt tetthet på 25 kilogram fisk per kubikkmeter vann (97,5 % vann og 2,5 % fisk).
  • Nordlaks vil legge forsvarlighets- og risikovurderinger av fiskevelferd og biosikkerhet til grunn for hvilke tettheter vi har i vår produksjon, for eksempel i settefiskanlegg. Nordlaks velger å operere med moderate tettheter i ferskvannsfasen (landbasert) som en forutsetning for både biosikkerhet og dyrevelferd.
  • Nordlaks har tidligere gjennomført FOU-forsøk med bruk av rensefisk i våre oppdrettssystemer. Nordlaks har så langt vurdert at vi ikke har nødvendige forutsetninger for å ivareta dyrevelferden i tilstrekkelig grad og dermed valgt å avvente videre utvikling i teknologi og kunnskap før vi eventuelt tar i bruk rensefisk i kommersiell skala.
  • Det pågår ingen FOU-forsøk med rensefisk i Nordlaks i dag.
  • Nordlaks har tidligere gjennomført FOU-forsøk med bruk av triploid fisk i våre oppdrettssystemer. Nordlaks har så langt vurdert at vi ikke har nødvendige forutsetninger for å ivareta dyrevelferden i tilstrekkelig grad og dermed valgt å avvente videre utvikling i teknologi og kunnskap før vi eventuelt tar i bruk triploid fisk i kommersiell skala.
  • Det pågår ingen FOU-forsøk med triploid fisk i Nordlaks i dag.
  • Nordlaks bruker i henhold til norsk lov ikke genmodifiserte organismer i vår produksjon, heller ikke som råstoff i fôr.
  • Nordlaks gjennomfører ikke noen former for rutinemessige inngrep når det gjelder produksjonsdyr (for eksempel fjerning av fettfinne på laksefisk).
  • Gjennom samarbeid med fôrleverandør skal vi sikre at fisken har dekket sine ernæringsmessige behov gjennom hele livsløpet, og at ny kunnskap om ernæring og fôrstrategier kommer til nytte i vårt arbeid for god dyrevelferd og i vårt forebyggende arbeid mot sykdom og produksjonslidelser.
  • Nordlaks sine fiskehelseplaner, planer for biosikkerhet, bruk av autorisert fiskehelsepersonell samt daglig oppfølging og overvåking av eget kompetent personell er vesentlige forutsetninger for å ivareta god helsestatus hos fisken og oppdage endringer tidlig.
  • Nordlaks har en risikobasert tilnærming til screening for sykdom i alle deler av fiskens livssyklus. I tillegg observes og overvåkes fisken av kompetent personell både på lokalitet og via undervannskamera i sjø.
  • Samtlige av Nordlaks sine sjølokaliteter er utstyrt med undervannskamera og blir overvåket daglig av eget personell fra vår operasjonssentral på Børøya i Hadsel kommune.
  • Nordlaks baserer intern scoring av fiskevelferd på vitenskapelig validerte velferdsindikatorer slik som NOFIMAs håndbok «Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd». Nordlaks arbeider også for å rapportere relevante velferdsindikatorer som del av konsernets offentlige bærekraftrapportering.
  • Nordlaks forebygger sykdom ved å vaksinere samtlige fisk i løpet av settefiskfasen (ferskvannsfasen) mot de vanligste sykdommene som kan ramme laksefisk i oppdrett.
  • Nordlaks har en svært restriktiv holdning til bruk av antibiotika, og har ikke benyttet antibiotika på fisk i sjøfasen siden vårt første driftsår i 1989. Samtidig anerkjenner vi at ansvarlig bruk av medisiner i noen sjeldne tilfeller kan være nødvendig også ut fra dyrevelferdsmessige hensyn.
  • Kun godkjente legemidler for fisk (legemiddelverket) skal benyttes, og medisinering er alltid forskrevet av autorisert fiskehelsepersonell eller veterinær. All forskriving av legemidler skal også omfatte en faglig vurdering av fiskevelferd.
  • Nordlaks benytter ikke profylaktiske behandlinger med antibiotika eller med andre legemidler for å fremme fiskens vekst.
  • Nordlaks benytter ikke noen former for hormoner i vår produksjon.
  • Fisk som har fastet er mer robust og den kan tåle stress bedre. Fasting er et viktig forebyggende tiltak for å opprettholde dyrevelferden i forbindelse med operasjoner som krever håndtering av fisken.
  • Fisk er fra naturens side tilpasset lengre perioder med fravær av byttedyr på en helt annen måte enn varmblodige landlevende dyr. Forskningsresultater viser at selv fire ukers fasting hos oppdrettslaks har ubetydelige konsekvenser for fiskevelferd.
  • Nordlaks sine prosedyrer for håndtering av fisk beskriver gjennomføring av fasting i forkant av relevante operasjoner, for eksempel flytting av fisk eller slakting. Fastetid måles i antall døgngrader. Normale fastetider ligger mellom 3 og 10 dager avhengig av sjøtemperatur.
  • Nordlaks sin geografiske struktur av lokaliteter, slakteri, settefiskanlegg samt kapasiteter på brønnbåt er avgjørende for den transporttiden vi kan oppnå.
  • Normal transporttid mellom Nordlaks sine landbaserte settefiskanlegg og sjølokaliteter er fra 4 til 18 timer (gjelder liten fisk som transporteres fra settefiskanlegg til sjølokalitet).
  • >Normal transporttid mellom Nordlaks sine sjølokaliteter og slakteri (stor slaktefisk) er fra 0 til 11 timer.
  • Skånsom håndtering av slaktefisk er avgjørende både for god dyrevelferd og produktkvalitet. All avliving av fisk i Nordlaks-systemet gjennomføres kun etter bedøving.
  • All fisk som skal slaktes bedøves ved hjelp av elektrisitet før avliving. Nordlaks gjennomfører avliving i forbindelse med slakting ved manuell kutting av gjellebue etter bedøving.
  • Konsernets miljøpolitikk omtaler spørsmålet om interaksjoner med ville dyr. Prinsippene i miljøpolitikken er at Nordlaks bruker passive virkemidler for å holde ville dyr unna anleggene, slik som fuglenett over merdene.
  • Eventuell nødvendig avliving av skadde dyr skal gjennomføres på en human måte.
  • Interaksjoner med ville dyr håndteres og loggføres i henhold til prosedyre.
  • Eventuelle påtrufne skadde dyr av rødlistede/truede arter håndteres i dialog med veterinær. Oversikt over slike arter finnes i internkontrollsystemet ved den enkelte lokalitet.
  • Nordlaks er selvforsynt med settefisk og kjøper ikke levende fisk fra tredjepart.
  • Ved gjennomføring av operasjoner/tjenester som involverer håndtering av fisk skal Nordlaks sin dyrevelferdspolitikk og prosedyrer legges til grunn.
  • Utstyr som kommer i kontakt med fisk skal være utformet for å ivareta fiskevelferden, og nytt utstyr skal risikovurderes også med tanke på fiskevelferd før det tas i bruk.
  • Dyrevelferd er tema i relevante prosedyrer og instrukser, og gjenstand for evaluering og korrigering i etterkant av avvik (avviksbehandling). Denne kontinuerlige lærings- og utviklingsprosessen er det viktigste tiltaket for kontinuerlig forbedring av dyrevelferd.
  • Nordlaks deltar i relevante forsknings- og utviklingsprosjekter om dyrevelferd, og daglig leder i det enkelte selskap er ansvarlig for å avsette ressurser til jevnlig faglig oppdatering om temaet og for at ny kunnskap tas opp i selskapets skrevne prosedyrer og praksis.