Forslaget om grunnrenteskatt kan bety 85 % skatt for Nordlaks

Nordlaks har regnet på hvordan de nye skattene hadde slått ut dersom forslaget var gjeldende for 2021. Tallene gjelder Nordlaks Oppdrett AS, som er den delen av verdikjeden i Nordlaks konsern som er foreslått å underlegges en grunnrenteskatt.

Driftsresultat: kr 614 090 851
– Selskapsskatt (inntektsskatt): kr 143 557 258
– Grunnrenteskatt (stort bunnfradrag): kr 204 746 898
– Avgifter og andre skatter: kr 16 660 820
= Resultat (før finanskostnader): kr 249 125 875

– Formueskatt (inkl utbytteskatt ): kr 153 000 000
= Årsresultat, før finans: kr 96 125 875

Sum skatt: kr 517 964 976
Total skatt/driftsresultat: 84,35 %

Regnestykkene er basert på Regjeringens høringsforslag samt skatte-og avgiftssatser fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Tallene er avrundet og i norske kroner. Ernst & Young har bistått Nordlaks i beregningene. Det største usikkerhetsmomentet er beregning av formuesskatt, siden dette avhenger av verdifastsettelse av matfisktillatelser. I regnestykket er det gjort en moderat verdivurdering av tillatelsene (betydelig lavere enn verdien hittil har vært beregnet til).

Regnestykket viser en total skattesats på 84,35 % av driftsresultatet. For 2021 ville Nordlaks hatt til sammen 96 millioner kroner i overskudd etter skatt. Total skatt ville utgjort 518 millioner kroner.

Overskuddet som Nordlaks skaper vil med dette i all hovedsak gå til staten. Av 100 kroner i overskudd, etter at alle kostnader er trukket fra, vil selskapet betale 85 kroner i skatt og sitte igjen med om lag 15 kroner, eller 2 kroner per kilo laks.

Konsekvensene

Havbruksnæringen er ansett som en risikabel næring. Biologi, natur og marked er uforutsigbart og kan gi raske endringer i selskapenes lønnsomhet. En skattesats på 85 % av driftsresultatet innebærer at selskapets kontantstrøm, evnen til å bygge opp egenkapital, svekkes i vesentlig grad. Det betyr også at selskapets evne til å motstå driftsmessig dårlige resultater (underskudd) reduseres. Driftssituasjoner eller markedssituasjoner som fører til tap får større og mer langvarige konsekvenser for bedriftens soliditet og likviditet. Dette vil påvirke beslutninger om allokering av kapital ved at overskudd holdes tilbake som buffer mot potensielle fremtidige tap.

Det er mekanismer i forslaget som legger opp til at matfisktillatelser vil ha ulik verdi for ulike selskaper; ut fra eierskapsforhold, størrelse med mer. Selskapets evne til å vokse, og dermed for å skape ytterligere sysselsetting, skatteinngang og ringvirkninger, blir begrenset.

Regjeringens høringsforslag åpner ikke for å utgiftsføre alle investeringer mot grunnrenteskatten. Det er kun visse investeringer innen oppdrett av laks i sjø som kan utgiftsføres mot grunnrenteskatt. Den sterkt begrensede kontantstrømmen fra oppdrettsvirksomheten kan ikke bære investeringer i andre deler av verdikjeden. Slike investeringer blir avhengig av ekstern risikokapital og må være selvfinansierende. Høringsforslaget omtaler vurderingsmekanismer for å unngå plassering av overskudd i de deler av verdikjeden som ikke skal betale grunnrenteskatt. Dette har skapt stor usikkerhet omkring finansiering og lønnsomhet i slike prosjekter. Investeringer i for eksempel settefisk, slakteri/videreforedling med mer kan ikke fortsette før rammevilkårene er avklart.

I sum vil Nordlaks måtte vri fokus, bort fra strategiske langsiktige investeringer i vekst i verdikjeden, til å fokusere mer på optimalisering av eksisterende drift. Nordlaks vil kort oppsummert opptre ansvarlig og fokusere på å bevare flest mulig eksisterende arbeidsplasser og aktivitet.

Regjeringens forslag er på høring til 4. januar, og skal detaljeres i en proposisjon (lovforslag) som legges frem for Stortinget i løpet av våren 2023. Nordlaks vil innen høringsfristen utforme et høringssvar med mer detaljerte forslag til hvordan skattleggingen av havbruksnæringen kan innrettes på en bærekraftig måte.